Historisk forslag fra regjeringen – Nytt dansekompani på Kilden teater og konserthus

Kultur- og likestillingsminister, Lubna Jaffrey, om satsingen:  

Arbeiderparti-regjeringen ønsker å legge til rette for flere og bedre muligheter til å skape, vise og oppleve dans i hele landet, og derfor styrker vi igjen satsingen på dans i 2027. 

«For Sørlandet og publikummet der betyr dette et enda bredere og mer mangfoldig kulturtilbud. Det er spennende at en av våre større institusjoner ønsker å etablere et dansekompani for hele regionen, og Arbeiderparti-regjeringen foreslår i vårt forslag til statsbudsjett en bevilgning på 6 millioner kroner til Kilden for dette.  

Jeg tror dette blir veldig bra for dansen!» 

Skal bidra til å kunne leve som danser på Sørlandet 

Danseinformasjonen har snakket med Harald Furre, administrerende direktør på Kilden, og Irene Theisen, danser og kurator bosatt i Kristiansand, for å høre mer om satsingen og hva det vil si for dansen og regionen. 

Harald Furre ble gledelig overrasket da nyheten kom, for han vet at arbeid med å etablere noe nytt kan ta tid. Allikevel mener han at både forholdene lå til rette for satsingen, både fordi Kildens organisatoriske infrastruktur er der, dans var den kunstformen som manglet fast på huset og det at Kristiansand har et sterkt dansemiljø. Han opplever også at det er et ønske fra regjeringen om å skape trygge rammer for dansere, og det hadde Kilden forutsetningen for å innfri.  

Det å få inn dans på huset, er spennende og gir flere kunstneriske muligheter. Furre trekker frem begeistringen orkesterdirektøren viste over nyheten, og mulighetene det ga for samarbeid med orkesterkonsertene. Men for Furre er det viktig å si at det er et ønske internt om å få skapt minst en ren danseforestilling i året, i tillegg til samarbeid på tvers av kunstformene.  

De overordnede ambisjonene er å bidra til å kunne leve av profesjonell dans på Sørlandet, i tillegg til å bidra med dans på høyt kunstnerisk, nasjonalt nivå.  

Møtet mellom dansefeltet og institusjonen 

Det praktiske er naturlig nok ikke helt på plass enda, men Furre sier at de har trukket paralleller med det profesjonelle koret på huset. Modellen som de har sett på er å ha en kunstnerisk leder innen dans og opp til 12 deltidsansatte dansere, der stillingsprosenten deles utover ulike prosjekter. Men det er arbeid som må gjøres når man driver med nybrottsarbeid. Spesielt er det viktig for Kilden å jobbe med møtet mellom dansefeltet og institusjonen. I september hadde de over 30 dansere på huset til en workshop for å møte feltet og få innspill til arbeidet. Furre sier han opplevde stor entusiasme fra feltet og de som jobber i Kilden over det å møtes og over konseptet.  

Noe av midlene må brukes til å styrke apparatet på Kilden, og bygge mer kompetanse på dans. Kilden teater og konserthus er på post 70, og har dermed 70 % statlig og 30 % regional fordeling. Furre regner dermed med at det skal komme lokale midler til satsingen. 

Danserne  

Det er mange som har vært viktig for at dette skulle få gjennomslag, og Furre nevner spesielt teatersjefen på Kilden, Valborg Frøysnes, Norske Dansekunstnere og dansekunstnerne Irene Vesterhus Theisen, Tone Kittelsen og Julie Rasmussen. De siste tre har vært tett på i utviklingen av konsept og modell. 

Ideen om et kompani på Sørlandet har vært oppe før, og det har vært samtaler i miljøet og hos Scenekunst Sør om hvordan dette kan gjøres. Nå var det Kilden som var klar for å ta ansvaret og eierskapet til en slik satsing, noe Irene er veldig glad for.  

Irene, Julie og Tone ble kontaktet tidlig i prosessen av Kilden, som ønsket å ha med dem inn som ressursgruppe. Irene har opplevd at selv det er Kilden som har eierskapet til satsingen, har ledelsen der vært tydelige på behovet for kompetanse om dansefaget og feltet, og at det har vært tett og fin dialog hele veien. Da trioen ble kontaktet var det viktig for dem å få jobbe ut et kunstnerisk konsept, ikke bare diskutere det strukturelle rundt et slikt kompani. 

Modell og konsept 

Når Irene, Julie og Tone jobbet ut et forslag til modell og konsept, var det viktig at den spilte på lag med Kilden som organisasjon, men også skapte rom for å utfordre etablerte tanker om et dansekompani i en institusjon. Modellen de har foreslått har en kunstnerisk leder på åremål, og det spennende med det er at denne personen vil inngå i Kildens kunstneriske ledergruppe og dermed bli en aktiv del av utviklingen på tvers av kunstuttrykkene på huset.

Irene beskriver Kilden som en smeltedigel, der dansen var det siste sceniske uttrykket som manglet.  

Både Irene, Julie og Tone har brukt mye energi over tid med å skape et levende, fritt dansefelt i Kristiansand og sørlandsregionen. Både gjennom arbeidet med Ravnedans, Scenekunst Sør og gjennom egne kunstnerskap. Erfaringen fra det arbeidet har gjort at trioen har hatt lyst til å tenke nytt når det gjelder fleksibilitet og eierskap for dansernes del i en satsing som denne.  

Ønske om et kunstnerisk felleskap 

Irene opplever det å ha flere små stillinger som et kunstnerisk fellesskap, som mer ambisiøst og kan gi en bedre utnyttelse av ressursene, enn eksempelvis to dansere i faste heltidsstillinger. Hun har tro på at det også vil bidra til høyere kunstnerisk nivå. Irene, Julie og Tone har tatt på alvor at mange dansere kunne tenke seg å være med på å påvirke gjennom en sånn gruppe, uten å ville slippe tak i sitt eget kunstnerskap. Det gjør også at ikke alle må være med på alt, men at man kan bidra ut ifra ønske og behov.  

De håper at et dansekompani på Kilden kan bidra til å gjøre det enda mer attraktivt å bo og jobbe i regionen, og at det kan skape et større fagfellesskap og kollegium.  

Kan få betydning for feltet i hele Norge

For Irene har det vært motiverende å kunne jobbe mot å få flere stabile strukturer for dansere, og å skape en modell som kan bli overførbar til andre, lignende institusjoner. Nå når pengene har kommet, er det både en følelse av glede og ansvar. Hun gleder seg til å teste ut konseptet om en aktiv kunstnergruppe, der man kan skape rom for ulike meninger og ønsker, en gruppe som tåler friksjon og som kan utvikle seg kunstnerisk sammen.  

Irene har opplevd at teatersjefen på Kilden så langt har vært modig i programmering og produksjon. Hun har bygget publikum for både det smale og kommersielle, og Irene tenker at det blir spennende å få samtidsdansen inn i en sånn setting. Samtidig finnes det et dansepublikum i byen, som er bygget over tid av Ravnedans, der mange gleder seg over dansen og liker å utfordre seg selv.  

Hvis satsingen viser seg å være et spennende kunstnerisk eksempel og overførbart til lignende institusjoner, håper Irene at flere vil bidra til å skape lignende strukturer for dansefeltet.  

Nå som midlene er foreslått, skal detaljene finsnekres, og Irene, Julie og Tone skal være med videre i arbeidet. Vissheten om at dette kan ha en påvirkning utenfor Kilden og Sørlandet gjør at arbeidet er litt skummelt, men aller mest spennende. 

Danseinformasjonen har spurt Peder Horgen ved Scenekunst Sør hva han tenker om satsingen

– Overordnet så er det en historisk begivenhet når dansekunsten i Norge nå får sitt tredje dansekompani med fast finansiering over statsbudsjettet. Det er nesten 40 år siden sist. Dansekunstfeltet i Norge er i all hovedsak bygd på prosjektfinansiering fra Norsk Kulturfond, og at nesten hele kunstarten avhenger av én finansieringskilde er en sårbar situasjon.

Med dette tiltaket får Norge altså omsider mer fast produksjon av dans over statsbudsjettet, der vi før kun har Carte Blanche og Nasjonalballetten. Det er virkelig en begivenhet å feire!  

Peder Horgen

For øvrig er det veldig interessant, og veldig etterlengtet, at et institusjonsteater griper muligheten til å begynne med produksjon av dans. Vi har i mange tiår hatt institusjoner for scenekunst over hele landet, fullt rigga for å produsere og vise dans, – men de gjør ikke det. At disse kan begynne å produsere og formidle dansekunst i sine regioner, er egentlig en no brainer. Jeg er veldig glad for at Kilden nå viser vei, og jeg håper flere følger etter. Jeg vil berømme Harald Furre for visjon og gjennomføringsvilje, og ikke minst Lubna Jaffery og KUD som imøteser dette. Dette er smart og god kulturpolitikk! 

For Agder vil et slikt dansekompani ha enorme ringvirkninger for kunst- og kulturlivet i regionen. Det vil produseres og formidles mer dans, til glede for publikum og kunstfelt. Kompaniet vil gi flere arbeidsmuligheter for dansekunstnere, og gjøre regionen mer attraktiv. Siden kompaniet ikke skal ha helårlige 100%-stillinger, vil disse arbeidsmulighetene stå en kontinuerlig relasjon og dialog med det frie feltet. Det kan åpne for en interessant gjensidig utveksling mellom institusjonen og det frie feltet, både kunstnerisk og bransjefaglig. Fra Scenekunst Sørs side gleder vi oss veldig til fortsettelsen!