Path Created with Sketch.

Edith Roger fyller 100 år!

Edith Roger i forestillingen «Memento Mori», koreografert av Sølvi Edvardsen, premiere 2005. Bildet er fra en prøve. Foto: Kristin von Hirsch.
Edith Roger har gjennom sitt lange virke som danser, koreograf og teaterinstruktør vært en pioner og hatt stor betydning for norsk kunst- og kulturliv i over 60 år. Søndag den 29. mai 2022 fyller hun 100 år. Gratulerer med dagen, kjære Edith!
Edith Roger
Edith Roger i balletten «Medea», koreografert av Birgit Cullberg for Den Norske Ballett i 1955.
Bildet er hentet fra Dansearkivet, Valdemar Hansteens arkiv.

I sin dansekarriere, fra hun debuterte på Rogaland Teater i 1945 til avskjedsforestillingen i 1964, danset og tolket Edith Roger en lang rekke store roller skapt av betydningsfulle koreografer som Gerd Kjølaas, Ivo Cramer og Birgit Cullberg. Edith Rogers tolkning av tittelrollen i Medea av Cullberg skapte norsk dansehistorie, og det hevdes med tyngde at den er blant de ypperste i verden.

Edith Roger
Foto til venstre: Jorunn Kirkenær som kongsdatteren Kreusa og Edith Roger i rollen som Medea, i balletten «Medea», koreografert av Birgit Cullberg for Den Norske Ballett i 1955. Fotograf: Sturlason. Bildet er hentet fra Dansearkivet, Valdemar Hanseetns arkiv. Foto til høyre: Edith Roger i balletten «Medea». Foto fra Oslo Museum/Byhistorisk samling. Fotograf: Leif Ørnelund.

Edith Roger ble utdannet hos Rita Tori, Trygve Normann og Gerd Kjølaas, og i tillegg studerte hun i Stockholm, Paris, London og New York. Hun danset i Svenska Dansteatern og Cullbergbaletten, men først og fremst arbeidet hun her i Norge, og var med fra starten da Gerd Kjølaas og Louise Brown etablerte Ny Norsk Ballett. Kompaniet var den første frie sceniske gruppen i Norge, og dets særegne profil var knyttet til både norsk musikk, folkedans, moderne ekspressiv dans og klassisk ballett. Ny Norsk Ballett skulle spille en avgjørende rolle i utviklingen av norsk dansekunst, ikke minst gjennom danserne, der Edith Roger var i fremste rekke.

Edith Roger
Foto til venstre: Edith Roger, Fernanda Sparre Smith, Marit Frogner og Liv Brodtkorb i forestillingen «Antigone». Koreografert av Gerd Kjølaas til åpningen av Det Norske Teatret etter 2. verdenskrig i 1945. Foto: Polyfoto AS.
Foto i midten: Edith Roger og Sven Revold, fra Ny Norsk Ballett sin første forestilling ved Det Norske Teater, 7. mai 1948.
Foto til høyre: Hans Kjølaas, Edith Roger, Bjørg Frekhaug og Bergljot Clausen i Ivo Cramérs «Truffaldino/Innviklet kjærlighet» på Bygdøy i 1950. Alle bildene er hentet fra Dansearkivet, Fernanda Sparre Smiths arkiv.

Med Ny Norsk Ballets forestillinger, om sommeren på Folkemuseet og resten av året på forskjellige teatre i Oslo i tillegg til Riksteaterturneer, satte kompaniet den profesjonelle dansen på norgeskartet til tross for uhyre trang økonomi og bare sporadisk støtte fra myndighetene. Kompaniet turnerte også i England flere ganger og vakte oppsikt med sine særpregede handlingsballetter.

Edith Roger
Foto til venstre: Edith Roger. Foto: Polyfoto AS.
Foto til høyre: Edith Roger i rollen som Katten i forestillingen «Peter og Ulven», koreografert av Ivo Cramér. Det Norske Teater, julen 1950. Bildene er hentet fra Dansearkivet, Fernanda Sparre Smiths arkiv.

Edith Roger var en av sin tids aller sterkeste dansepersonligheter, og hun fulgte Ny Norsk Ballett gjennom navneskiftet til Den Norske Ballett i 1953 og videre til Operaballetten i Den Norske Opera i 1958, der hun danset dukken i Coppelia ved åpningsforestillingen.

Ballettsjef ved Nasjonalballetten, Ingrid Lorentzen, hyller Edith Roger:
– Edith Roger er en ruvende og lysende skikkelse i norsk dans, og hun har hatt kolossal betydning for generasjoner av dansere. I hennes virke går det en linje fra Gerd Kjølaas til Ny Norsk Ballett til åpningsforestillingen av det som senere ble Nasjonalballetten via Birgit Cullberg – og fra dansen til teatret. Hun har satt slike spor i norsk scenekunst at det ikke finnes hennes like.


Koreografen Edith Roger

Edith Rogers første koreografiske arbeid fant sted allerede i 1954, da hun etablerte Stiklestadspelet sammen med Gisle Straume, og dette ble fulgt av en rekke andre oppdrag. I nært og fruktbart samarbeid med regissøren Barthold Halle ble det skapt flere verk på oppdrag fra Festspillene i Bergen som har blitt stående i dansehistorien, blant annet Dans ropte Fela, Haugtussa og Mot Solen. Etter premiere i Bergen ble disse verkene oppført en rekke ganger på flere scener og i TV, og de to siste ble en del av Operaballettens repertoir. Haugtussa har blitt ett av våre referanseverk innen moderne norsk scenekunst som lever videre.

I Edith Rogers koreografier vises en utpreget sans for dramatikk, det visuelle og hver enkelt rolles karakter. Dette blikket var også en av årsakene til at hun ble etterspurt som instruktør.

Daglig leder ved Danseinformasjonen og historiker, Sigrid Ø. Svendal, understreker Edith Rogers store betydning i norsk dansehistorie: 
Edith Roger er en levende pionér i dansekunsten. Hennes betydning både som danser, koreograf og instruktør har vært formidabel. Hun har gått foran, banet vei og inspirert flere generasjoner til å danse. Etter at dansekarrieren var over, var hun også en god støttespiller fra salen som publikummer. Hennes dramatiske og sterke tilstedeværelse på scenen vil for alltid være en viktig del av norsk dansehistorie. 


Edith Roger
Scene fra Nationaltheaterets oppsetning av William Shakespeares «En sommernattsdrøm».
Forestillingen hadde premiere 24. februar 1973. Edith Roger hadde regi, Per Lekang kostymer og Lubos Hruza scenografi.
Foto: DEXTRA Photo/Sparebankstiftelsen Dnb NOR


Fra danser og koreograf til teaterinstruktør

Fra 1967 arbeidet hun fast under Arild Brinchmann på Nationaltheatret, og her skulle hun fortsette sin karriere i nesten 30 år. Edith Roger var tidlig ute i Norge med å utvikle sterke fysiske og visuelle elementer i teatret, og dermed fornyet hun regikunsten og ble en stor inspirasjon for andre teaterkunstnere. Hun har blant annet hatt regi på forestillinger som Et Dukkehjem (1971), En Sommernattsdrøm (1973) og Peer Gynt (1975 og 1985).

Nåværende teatersjef ved Nationaltheatret, Kristian Seltun, sier dette om Edith Roger:
Edith Roger ble ansatt som teaterregissør ved Nationaltheatret i 1967, og hennes første oppsetning var «Sangen om utysket» av Peter Weiss på Amfiscenen. Med sin bakgrunn fra dansen hadde hun en naturlig autoritet. Hun syntes datidens spillestil var for statisk, og hun brakte derfor dansen inn i scenerommet. Hun var banebrytende i sin lekne regiform og representerte noe helt nytt. Hun lagde ledetråder og lot skuespillerne selv finne veien inn i rollen. Med dette lagde hun et sceneuttrykk ingen hadde sett før.  Denne måten å instruere på vakte stor begeistring hos de unge skuespillerne. 

Edith Roger var ansatt ved Nationaltheatret helt frem til 1999, og har hatt regi på rundt 50 forestillinger.

Edith Roger mottok Danseinformasjonens ærespris i 2005, Kulturrådets ærespris i 2002, Heddas Ærespris i 2010 og i 1985 ble hun utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs orden.


Dybdeintervju med Edith Roger er hentet fra Dansearkivet og kan sees her: