Visningsarenaen Mind the Gap lever videre

Hva er deres forhold til Mind the Gap?

Carl Aquilizan
Foto: Neil Nisbet

Carl: Mind the Gap var et av de første visningsstedene jeg hadde som nyutdannet dansekunstner. Dette var før jeg hadde klart å sette meg ordentlig inn i ulike støtteordninger og jeg hadde et lite nettverk i Oslo. Det var helt fantastisk at man ikke trengte å skrive en utfyllende søknad. MTG ga meg muligheten til å teste ut ideer, møte en mentor/ytre øye, vise et arbeid for et publikum og å få tilbakemeldinger. Som nyutdannet dansekunstner var det utrolig verdifullt å bli kjent med andre dansekunstnere og at feltet kunne bli kjent med meg.

Per-Anders Kraudy Solli
Foto: Claire Heyl

Per: Helt siden jeg flyttet tilbake til Norge fra Belgia i 2022, har jeg sett på Mind the Gap hvert år. Jeg var også så heldig å få fremføre mitt eget verk i 2023. MTG tiltrekker seg ofte dansekunstnere som er helt nye i feltet, og for noen er dette deres første profesjonelle visning. Det synes jeg er veldig spennende. Plattformen gir oss et innblikk i hva den nyeste generasjonen av norske dansekunstnere er opptatt av.

Vilja Tjemsland Kwasny
Foto: Øystein Haara

Vilja: Jeg har både vært publikummer og deltaker i Mind the Gap. Jeg var en del av siste «kull» i 2025, og hadde en veldig positiv opplevelse som deltaker. Det var spennende å erfare hvor mye man kan lære og utforske på kort tid når forholdene ligger til rette for det. Det gjorde også at jeg fikk enda mer nysgjerrighet for konseptet og hva det bidrar med til feltet. 

Det uformelle og åpne formatet er veldig verdifullt. Som deltaker i 2025, kom vi godt i gang med et prosjekt som vi nå jobber videre med å søke støtte til. Uansett hvordan det går videre, ga Mind the Gap oss både motivasjon og en veldig konkret start på arbeidet. Jeg tror ikke prosjektet hadde fått samme retning uten den muligheten. Jeg vil at flere skal ha denne anledningen i fremtiden. 

Hvorfor ville dere overta og videreføre driften av denne plattformen?

Vi synes det hadde vært veldig synd om MTG ikke levde videre. MTG er en utrolig viktig plattform for dansefeltet, og vi vet at mange har skapt sine første prosjekter gjennom plattformen. Det er en av få, om ikke den eneste, ikke-kuraterte visningsarenaen i Norge. Påmelding til hvert arrangement er organisert ved at man melder seg på via MTGs nettside, og så blir man valgt ut tilfeldig etter loddtrekning. På denne måten fanger vi opp andre arbeider enn det de mer tradisjonelle scenene gjør, der utvelgelse stort sett avgjøres av et kunstfaglig utvalg. At mer av denne dansekunsten som produseres gjennom MTG når et publikum mener vi er viktig for enkeltkunstneren, og for feltet som helhet. 

Hvilke planer har dere for Mind the Gap fremover? 

Først og fremst ønsker vi å videreføre det fantastiske arbeidet Eva Grainger, Ida Gudbrandsen, Sigrid Kopperdal og Karen Høybakk Mikalsen har lagt til grunn. Det blir ingen store endringer i første omgang, men vi er åpne for tilbakemeldinger fra tidligere deltakere og feltet om hvordan plattformen kan videreutvikles.

Uansett hva vi gjør, er det viktig for oss å beholde prinsippet om at Mind the Gap er en ikke-kuratert og lavterskel visningsarena.

Vi har fått støtte i to år til (hurra!), så Mind the Gap arrangeres tidlig desember 2026 og 2027. 

Utlysning vil komme ut i løpet av mai.

Vi gleder oss!

Bioer

Carl Aquilizan er en norsk-filippinsk dansekunstner bosatt i Oslo, utdannet ved Spin Off Forstudium i Dans og Northern School of Contemporary Dance. De utforsker dekoloniale og transformative praksiser fra et skeivt og flerkulturelt perspektiv, og ønsker å utfordre vestlige normer og åpne for nye måter å tenke på. I sine siste og kommende prosjekter undersøker de sin filippinske arv og hva det betyr å bære sine aners kunnskap og historier i kroppen. Arbeidene ser også på spor av førkoloniale verdenssyn i filippinsk språk, kultur og samtidige uttrykk.

Tidligere verk inkluderer blant annet dis_func (2021), Flower Boy (2022/24), Blooming (2022/23), Out of Place (2025) og SIYA (2026) som er vist på en rekke scener i Norge. De jobber også som utøver for en rekke andre koreografer og kompanier. 

Per-Anders Kraudy Solli er en norsk-latino danser, koreograf og musiker basert i Oslo. Han er utdannet ved Spin Off Forstudium i dans og har en bachelorgrad fra P.A.R.T.S (Performing Arts Research and Training Studios) i Brussel.

For tiden medvirker han i Derniers Feux av Némo Flouret, samt i duetten Where the Fuck Am I?, som han selv har vært med på å koreografere. Begge produksjonene skal på Europaturné i perioden 2025-2027. I Norge samarbeider Solli blant annet med koreografene Rina Rosenqvist og Tormod Tora Skår Midtbø, og har vist arbeid ved Dansens Hus, Black Box teater og Bærum Kulturhus, blant andre scener. I 2026 er han deltaker i TILT Grow Talent-programmet gjennom Panta Rei Danseteater.

Han lager også musikk i bandene Boy Screaming Love og audio OK, og produserer i tillegg egen musikk.

Vilja Tjemsland Kwasny er en norsk/polsk danser utdannet ved Kungliga Svenska Balettskolan i Stockholm (2012–15) og Kunsthøgskolen i Oslo (2015-18). Som frilansdanser har hun samarbeidet med koreografer som Roza Moshtaghi, Simone Grøtte, Karen Eide Bøen, Tormod Tora Skår Midtbø, Elle Sofe Sara, Hege Haagenrud og Shi Pratt.

Vilja var del av NSP 2 i perioden 2019–2020 og har siden vært tilknyttet Nagelhus Schia Productions, hvor hun har medvirket i en rekke produksjoner. I 2021 var hun ansatt som danser i Carte Blanche – Norges nasjonale kompani for samtidsdans, og i 2022 deltok hun i TILT Grow, Panta Rei Danseteaters talentutviklingsprogram. 

Vilja er særlig opptatt av å utforske kroppens potensial, og kombinerer dette med fantasi og ulike tilstander i sitt arbeid. Hun interesseres av hvordan rom, bevegelse, kropp og sinn påvirker og samhandler med hverandre.