I sin dansekarriere, fra hun debuterte på Rogaland Teater i 1945 til avskjedsforestillingen i 1964, danset og tolket Edith Roger en lang rekke store roller skapt av betydningsfulle koreografer som Gerd Kjølaas, Ivo Cramer og Birgit Cullberg. Edith Rogers tolkning av tittelrollen i Medea av Cullberg skapte norsk dansehistorie, og det hevdes med tyngde at den er blant de ypperste i verden. Gratulerer med dagen kjære Edith!
Edith Roger ble utdannet hos Rita Tori, Trygve Normann og Gerd Kjølaas, og i tillegg studerte hun i Stockholm, Paris, London og New York. Hun danset i Svenska Dansteatern og Cullbergbaletten, men først og fremst arbeidet hun her i Norge, og var med starten da Gerd Kjølaas og Louise Brown etablerte Ny Norsk Ballett. Kompaniet var den første frie sceniske gruppen i Norge, og dets særegne profil var knyttet til både norsk musikk, folkedans, moderne ekspressiv dans og klassisk ballett. Ny Norsk Ballett skulle spille en avgjørende rolle i utviklingen av norsk dansekunst, ikke minst gjennom danserne, der Edith Roger var i fremste rekke.
Med Ny Norsk Ballets forestillinger, om sommeren på Folkemuseet og resten av året på forskjellige teatre i Oslo i tillegg til Riksteaterturneer, satte kompaniet den profesjonelle dansen på norgeskartet til tross for uhyre trang økonomi og bare sporadisk støtte fra myndighetene. Kompaniet turnerte også i England flere ganger og vakte oppsikt med sine særpregede handlingsballetter.
Edith Roger var en av sin tids aller sterkeste dansepersonligheter, og hun fulgte Ny Norsk Ballett gjennom navneskiftet til Den Norske Ballett i 1953 og videre til Operaballetten i Den Norske Opera i 1958, der hun danset dukken i Coppelia ved åpningsforestillingen.
Edith Rogers første koreografiske arbeid fant sted allerede i 1954, da hun etablerte Stiklestadspelet sammen med Gisle Straume, og dette ble fulgt av en rekke andre
oppdrag. I nært og fruktbart samarbeid med regissøren Barthold Halle ble det skapt flere verk på oppdrag fra Festspillene i Bergen som har blitt stående i dansehistorien, blant annet Dans ropte Fela, Haugtussa og Mot Solen. Etter premiere i Bergen ble disse verkene oppført en rekke ganger på flere scener og i TV, og de to siste ble en del av Operaballettens repertoir. Haugtussa har blitt ett av våre referanseverk innen moderne norsk scenekunst som lever videre. Her kan du se hele Haugtussa med Roger i hovedrollen.
I Edith Rogers koreografier vises en utpreget sans for dramatikk, det visuelle og hver enkelt rolles karakter. Dette blikket var også en av årsakene til at hun ble etterspurt som instruktør. Fra 1967 arbeidet hun fast under Arild Brinchmann på Nationaltheatret, og her skulle hun fortsette sin karriere i nesten 30 år. Edith Roger var tidlig ute i Norge med å utvikle sterke fysiske og visuelle elementer i teatret, og dermed fornyet hun regikunsten og ble en stor inspirasjon for andre teaterkunstnere.
Edith Roger mottok Danseinformasjonens ærespris i 2005, Kulturrådets ærespris i 2002 og Heddas Ærespris i 2010.
Dybdeintervju med Edith Roger er hentet fra Dansearkivet og kan sees her:
Nrk-dokumentaren Mitt liv – Edith Roger kan sees her
