Danseinformasjonen – 30 år i dansekunstens tjeneste

Senter for Dansekunst ble stiftet den 9. mars 1994. Vi ble opprettet av Norsk Ballettforbund (i dag Norske Dansekunstnere / NoDa) som et direkte resultat av Dansens År ’93. Vår eksistens er med andre ord et resultat av synliggjøringen og boosten som dansekunsten opplevde tidlig på 1990-tallet.

Denne boosten kom selvsagt ikke ut av det blå. Driftige frigrupper og dansekunstnere hadde bidratt til det frie scenekunstfeltets utvikling siden slutten av 1960-tallet. Før dette hadde vi også flere viktige kunstnere og grupper, som for eksempel Ny Norsk Ballett. Men Danseinformasjonens historie starter altså i 1994, for tretti år siden. Hva har vi så gjort disse tretti årene? Vi tar et raskt tilbakeblikk og deler fortiden inn i tiår:

1994-2004

Danseinformasjonen ble etablert i mars 1994, og selv om vi ved etableringen ble kuttet med en million kroner fordi noen politikere trodde kontoret skulle være en arbeidsformidlingssentral for arbeidsløse dansere, gikk man på med godt mot med kontorlokaler i Wessels gate 8 (i samme hus som Norsk Ballettforbund). Noe av det aller første vi gjorde var å snekre sammen et nyhetsbrev, med diverse relevant danseinfo og en kalender over kommende forestillinger. Nyhetsbrev på papir sendte vi faktisk ut annen hver måned helt frem til 2013.

Tone Elisabeth Eriksen, som var prosjektkoordinator for Dansens År ’93, var den første ansatte, som prosjektleder. Randi Urdal startet som informasjonskonsulent 17. mars, og Anne Brit Kjelsrud gikk fra rollen som styreleder til daglig leder i 1995. Christine Sletsjøe ble ansatt i 1995, først som prosjektmedarbeider og assistent for daglig leder. Sindre Jacobsen ble ansatt i 1997 som vikar for Sletsjøe, og siden som informasjonsvarlig da Randi Urdal overtok lederansvaret i 1998.

Danseinformasjonen skulle drive med informasjonsvirksomhet, men fikk også et annet stort mandat av grunnleggerne, Norsk Ballettforbund. Vi skulle arbeide for å få etablert en egen scene til dansen, et Dansens Hus. Det var et møysommelig arbeid, med opp- og nedturer, utallige komiteer, rapporter, utredninger, lobbyering og endeløse møter. Men arbeidet bar frukter og allerede ti år senere var Dansens Hus en realitet. Du kan lese mer om dette og arbeidet med Dansens Hus i intervju med Randi Urdal her: «Dans – og mye mer enn det! – Intervju med Randi Urdal». Du kan også lese mer om tilblivelsen av Dansens Hus i denne oversikten: «Kampen for Dansens Hus 1991-2008» skrevet av nåværende daglig leder, Sigrid Ø. Svendal.

Det er viktig å presisere at arbeidet med Dansens Hus ble gjort i tillegg til annen aktivitet ved kontoret. Danseinformasjonen hadde fra tidlig av et bibliotek og et videotek – hvor man kunne komme for å se både norske og internasjonale dansefilmer samt grovredigere VHSer. Og ikke minst så hadde vi en printer og kopimaskin tilgjengelig for brukerne våre. Den gang måtte alle søknader sendes i fysisk format, gjerne i fem til ti eksemplarer, så det var kø ved printeren og omfattende utskriftsbunker ble sendt avgårde, i håp om støtte.

I 1995 ble den første æresprisen delt ut, og det var ingen ringere enn Gerd Kjølaas som mottok prisen. Hun hadde arbeidet med og for fridansen i mange tiår og hennes innsats for norsk dansekunst, blant annet som en av grunnleggerne til kompaniet Ny Norsk Ballett, er uvurderlig. Siden den gang har vi årlig delt ut Danseinformasjonens ærespris for å hedre fortjente dansekunstnere. Du kan lese mer om æresprisen her.

I 1995 skjedde det også noe annet viktig for dansefeltet. Da overtok Danseinformasjonen ansvaret for utleie og drift av Scenehuset, og det er vi som har administrert og driftet fremleien av dette høyt elskede prøve- og produksjonslokalet siden den gang. Opprinnelig var det fire frie grupper innen dans og teater som hadde inngått leiekontrakt med daværende eier, men etter noen års drift overtok altså Danseinformasjonen, slik at dette rommet kunne fortsette å komme dansekunstnere til gode. Det er Sindre Jacobsen som har hovedansvaret for fremleien og han du møter, på epost eller telefon, når du har spørsmål om Scenehuset. Du kan lese mer om Scenehusets historie her.

Ultima Film – Dans for Kamera var en årlig internasjonal festival for dansefilm som vi arrangerte i samarbeid med Ultima, Norsk filminstitutt og Cinemateket fra 1997-2005. Dans for Kamera var den gang landets eneste dansefilmfestival og fylte en unik rolle i norsk kulturliv med Magne Antonsen som programansvarlig.

Christine Sletsjøe og Sindre Jacobsen på kontoret i Tollbugata 19 ca 1999.

I 1999 fikk vi nye lokaler i en gammel stall fra 1700-tallet i bakgården i Tollbugaten 19. Lokalet var i to etasjer, med kontor i første etasje og bibliotek og videotek i kjelleren. Det var herlig å holde til midt i byen og her ble vi til 2007, da byens beste lokaler for et informasjonskontor for dansekunst dukket opp.

Siden 2001 har vi vært ansvarlig for den nasjonale koordineringen av Dansens Dager, samt planleggingen og avviklingen av åpningen og deler av Oslo-programmet. Siden 2010 har vi valgt en ambassadør for feiringen og fra 2011 har ambassadøren laget den årlige Dansens Dager-dansen.

2004-2014

Den 23. september 2004 åpnet Dansens Hus i lånte midlertidige lokaler i Prøvesalen på Det Norske Teatret med Karene Lyngholm som kunstnerisk leder. Danseinformasjonen, som er eneaksjonær i Dansens Hus, fortsatte arbeidet med å skaffe permanente lokaler, og etter utallige befaringer ble det endelig bestemt at Vulkan på Nedre Foss passet prosjektet.

Den 1. november 2007 byttet vi navn fra Senter for Dansekunst til Danseinformasjonen, samtidig som vi flyttet inn i nyrenoverte kontorer i administrasjonsdelen i Dansens Hus. Samlokaliseringen var ønsket, både for at de to virksomhetene kunne samarbeide lettere, men også for å få bedre kontorfasiliteter. Her fikk vi god plass på ett plan, arkivrom og til og med en knøttliten kino!

I 2007 fikk vi også laget en database, Forestillingsdatabasen, hvor alle danseforestillinger vi hadde informert om siden 1994, ble lagt inn. Det er Sindre Jacobsen som har ansvaret for denne, og som fortsatt den dag i dag tråler hundrevis av nettsider og nyhetsbrev på let etter danseforestillinger som skal registreres. Vi registrerer også internasjonale gjestespill i Norge og turneer utenlands av norske dansekunstnere. Dansekalenderen her på danseinfo.no henter informasjon fra databasen og gir oversikt over alle tidligere og kommende danseforestillinger. Herfra kan vi også hente statistikk og følge med på hvordan dansekunstfeltet utvikler seg.

Den 29. februar 2008 åpnet endelig Dansens Hus på Vulkan dørene og daglig leder ved Danseinformasjonen, Randi Urdal, holdt talen fra «mor» dvs. fra eierne, og du kan lese talen hennes her.

Randi Urdal holdt tale under åpningen av Dansens Hus den 29. februar 2008 og overrakte gaven fra Danseinformasjonen som var stuntgruppa L.U.N. Foto: John Andresen.

Parallelt med Dansens Hus-arbeidet, begynte Danseinformasjonen å jobbe for at den norske dansehistorien skulle bevares og forvaltes. Dansekunsten i Norge er svært lite dokumentert, da det meste av aktiviteten foregår i det frie, ikke-institusjonelle scenekunstfeltet, med unntak av kompaniene Carte Blanche i Bergen og Nasjonalballetten i Oslo. For å unngå at viktig dokumentasjon om den norske dansehistorien skulle gå tapt i privatpersoners fuktige kjellere og loft, gjennomførte Danseinformasjonen to treårige historieprosjekt (1997-1999 og 2008-2012) som begge hadde som mål å samle inn arkivmateriale fra den sceniske dansekunsten i Norge.

Vi har fortsatt innsamlingen av privatarkiv og samlingen består nå av en stor mengde materiale fra over 80 arkivskapere som dokumenterer norsk dansehistorie, med fokus på den uavhengige dansekunsten fra 1920 til dags dato. I tillegg har vi videointervjuet 70 betydningsfulle dansekunstnere som hadde sitt kunstneriske virke fra etterkrigstiden og fram til etableringen av Danseinformasjonen i 1994. Etter 1994 har Danseinformasjonen, som en del av driften, systematisk samlet inn informasjon om det norske dansekunstfeltet. Du kan lese mer om Dansearkivet, få oversikt over arkivskaperne og se intervjuene her.

Viktig i dette tiåret var også deltagelsen i det flerårige nordisk-baltiske prosjektet ke∂ja, (2008-2010 og 2012-2014) hvor Danseinformasjonen var en av partnerne. Det ble holdt en rekke nettverksmøter, samt åpne og omfattende seminar i alle de seks partnerlandene. Danseinformasjonen avviklet seminaret Dance and New Media i 2008 samt ledet prosjektet Writing Movement. Sistnevnte var et prosjekt om tekster og diskurs om dans, publisering av tekster og nettverksbygging for skribenter. Som en del av dette ble det i 2013 arrangert en kursrekke Dans – Journalistikk – Kritikk hvor nordiske eksperter på dans og tekst delte av sin kunnskap, og hvor skribenter som ville øke sin kunnskap om dans både fikk faglig påfyll, se danseforestillinger og diskutere disse. Ine Therese Berg, den gang faglig rådgiver i Danseinformasjonen, var ansvarlig for prosjektet fra vår side.

2014-2024

Det siste tiåret har Danseinformasjonens kompetansearbeid vært særlig viktig. For Dansearkivets del har det skjedd i form av å sikre eksisterende materiale, øke arkivkunnskapen, samt å ordne, registrere og digitalisere eksisterende materiale, slik at dette blir sikret i et evighetsperspektiv. Sigrun Drivdal Johnsen har ved siden av mange andre oppgaver, arkivansvaret. Dette er et krevende og møysommelig arbeid, men med prosjektmidler fra Arkivverket (2019-2021) har Dansearkivet hatt stor fremgang. Vi samler fortsatt inn sårbart og utsatt arkivmateriale som er med på å dokumentere den rike dansehistorien. Vi opplever at dette arbeidet har stor verdi, og det er allerede mange kunstnere som benytter seg av muligheten til å kikke tilbake i historien gjennom Dansearkivet.

I 2019 gjennomførte vi en større omorganisering på kontoret og Sigrid Ø. Svendal tok over lederrollen etter Randi Urdal som nå gikk over til stilling som administrasjonsansvarlig.

Kompetansearbeidet har også manifestert seg gjennom flere publikasjoner. Vi har bevisst ønsket å produsere og publisere flere tekster om norsk dansekunst, både for å synliggjøre kunstformen, men også for å bidra til refleksjoner og diskusjoner i feltet. Danseinformasjonen feiret 20-årsjubileum i 2014, men i stedet for kun å feire oss selv ønsket vi å bidra til refleksjon rundt dansekunstens utvikling de siste tjue årene, noe som resulterte i bokutgivelsen «Bevegelser – Norsk dansekunst i 20 år» på Skald forlag i 2016. I 2019 ga vi ut magasinet «Mer Bevegelse» og noen år senere, i 2023, kom magasinet «Skeiv Bevegelse» med et eksplisitt skeivt blikk på dansekunsten. Her kan du lese mer om diverse publikasjoner.

I tillegg til disse publikasjonene, har Danseinformasjonen i økende grad arrangert og tilbydd seminarer, samtaler og foredrag. I fjor holdt vi tolv foredrag og hadde totalt over 30 arrangement. Vi er særlig opptatt av å formidle kunnskap om den spennende dansehistorien vi har her i landet, og dette var også bakgrunnen for dokumentarserien Bakteppe – scener fra norsk dansehistorie, som var et samarbeidsprosjekt med Dansens Hus. Foreløpig er det produsert tre episoder i serien, som tar for seg ulike begivenheter i dansehistorien. Se episodene her.

Samtidig gjør vi også mye annet; vi er nasjonal koordinator for Dansens Dager, har administrasjon og drift av Scenehuset, arbeider politisk med å synliggjøre dansekunsten, deler ut æresprisen hvert år, sender søknader og rapporter for å opprettholde egen virksomhet, har bibliotekstjeneste, ukentlige nyhetsbrev på epost, rådgivning, statistikkutvikling. Oppdatert nettside med mengder av danseinfo og utstrakt kommunikasjon i sosiale medier solid tatt hånd om av kommunikasjonsansvarlig Marianne Albers.

Det norske samfunnet har utviklet seg enormt de siste tretti årene, og kanskje særlig med tanke på kommunikasjon og teknologi. Danseinformasjonens arbeid har også endret seg i takt med disse endringene, fra det analoge, før-internettet 1990-tallet til dagens heldigitale hverdag. Vi har gått fra brev til epost, fra fysiske nyhetsbrev som måtte brettes og tapes til digitale nyhetsbrev, fra enorme søknadsbunker som måtte skrives ut i et visst antall eksemplarer, signeres for hånd, stemples med rett dato og sendes i posten til digitale skjema, fra fysiske møter til Teams og strømming. Men en ting er sikkert, Danseinformasjonen har vært her i 30 år og vi har planer om å være her i mange år til. Vi har åpne kontorer og vi ønsker alle velkommen inn til oss, enten du vil låne printeren, en bok eller bare slå av en prat!

Ansatte

Noen av de ansatte på 2000-tallet; Randi Urdal, Sigrid Ø. Svendal, Sigrun Drivdal Johnsen, Sindre Jacobsen, Ine Therese Berg og Kamelia Javadi.

I dag er vi syv personer som arbeider på Danseinformasjonen. Det er Sigrun Drivdal Johnsen, Marianne Albers, Sindre Jacobsen, Randi Urdal og Sigrid Ø. Svendal som er fast ansatte, men vi har også Minda Marie Kalfoss på prosjekt- og vikarmidler, samt Anne Golberg Stavn som leder årets Dansens Dager.

I løpet av de siste 30 årene har det vært over 40 stykker som har jobbet her, enten i prosjektstillinger eller som fast ansatte. Vi har laget en oversikt, men tar et vennlig forbehold om at vi kan ha glemt noen, så send oss veldig gjerne en epost om du ser et navn som mangler, slik at vi får rettet opp det med en gang.

Tusen takk alle sammen! Uten dere, ingen Danseinformasjon. Vi låner slagordet til Soul Sessions Oslo, mottagerne av fjorårets ærespris: «Teamwork is dreamwork».

I tillegg til oversikten under er det jo også alle dere som gjennom tidens løp har gjort oppdrag for oss og mottatt honorar. Og dere som har bidratt med tekster og intervjuer, deltakelse på seminarer og samtaler, kunstneriske bidrag og allehånde bistand, både kunstnerisk og praktisk – dere er veldig mange! Og alle i komiteer og utvalg av ymse sort – for ikke å snakke om alle ekstrahjelpene vi har hatt gleden av helt tilbake i riktig gamle dager som brettet, tapet sammen og klistret på adresslapper på nyhetsbrevene før de ble sendt i posten.

Alle de fine folka som har jobbet her:

Styremedlemmer, varaer og styreledere fra 1995-2024

Med forbehold om feil og mangler.