Historiske videointervjuer
Danseinformasjonen forvalter Dansearkivet, som er Norges største dansehistoriske samling fra den sceniske dansen. Gjennom to treårige prosjekter ble det gjort en rekke videofilmede intervjuer av dansere, koreografer, pedagoger og andre aktører i dansekunstfeltet. Det ble også samlet inn papirarkiv fra kunstnerne.
Til sammen ble det gjennomført 71 intervjuer med 70 aktører som arbeidet i dansefeltet i perioden fra ca. 1945 til 1994. Intervjuene har en varighet på mellom 1 og 3 timer. 42 av intervjuene er godkjent for publisering, fire fra det første prosjektet, kalt serie A, og 42 fra det andre, kalt serie B.
Samtlige intervjuer er loggført, og loggen ligger ved hvert intervju som pdf.
Serie A
Omtale av serie A (1945 - 1960)
Videointervjuene fra serie A dekker perioden fra 1945 - 1960 men sveiper også innom tiden før og etter.
I denne omgang publiseres bare fire av intervjuene fra denne serien. De intervjuede har lange og omfattende karrierer bak seg. De forteller om sine mange roller i dansefeltet i en periode der svært mye av grunnlaget for dagens dansekunst ble lagt og vesentlige begivenheter fant sted.
Serie B
Omtale av serie B (1960 - 1994)
Videointervjuene fra Serie B dekker perioden fra 1960 - 1994. Intervjuobjektene har blitt spurt om persondata og er deretter bedt om å omtale sine oppvekstvilkår, første møter med dans og trening samt veien inn i profesjonelt dansearbeid. De er også spurt om valg av dansestil og dansefaglig fundament. Deretter har intervjuer gått inn på hvilke reaksjoner fra omgivelsene intervjuobjektene har møtt på valget av dans som yrke og eventuelle holdninger til og myter om dans eller stilart.
Videre spørsmål er knyttet til aktiviteter og formidlingssituasjoner i dansefaget samt beskrivelser av forestillinger, presse, publikum og turnevirksomhet. Klimaet mellom ulike dansetekniske tradisjoner, spennings- og konfliktlinjer samt toneangivende krefter i dansefeltet er også tema samt spørsmål om arbeidsvilkår, finansiering av aktiviteter og endringer i så måte.
Estetiske preferanser, hva som kjennetegner god dans sett i sammenheng med koreografers krav, tilgjengelig trening og impulser til skapende arbeid, har vært tema. Så også trender og endringer i lys av påvirkning fra tilgjengelige danseutdannelser nasjonalt og internasjonalt. Til slutt er intervjuobjektene blitt bedt om å vurdere hele perioden under ett, dansens status i samfunnet, viktige milepæler nasjonalt og internasjonalt samt vurdering av om det finnes en særegen norsk dansekunst.
